SWITCH SECTION

Produksjonsutvikling og resultatmarginer i BA-næringen – er det noen sammenheng?

av seniorøkonom Kjell Senneset.

For Prognosesenteret

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sara Midtgaard

Sverre Bech-Sørensen

Veronica Strøm

Prognosesenteret

26. mai 2021
For Prognosesenteret

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sara Midtgaard

Sverre Bech-Sørensen

Veronica Strøm

Prognosesenteret

26. mai 2021
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20210526151549156.jpg?maxwidth=900 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20210526142201655.jpg?maxwidth=2000
BA-næringen 2 (1).jpg BA-næringen - mobil.jpg

Hvert år på disse tider samler Prognosesenteret inn statistikk over BA-bedriftenes økonomiske utvikling og sysselsettingsutviklingen i året som gikk. Nå er datainnsamlingen for 2020 i full gang. Tidsskriftet, Byggeindustrien, er oppdragsgiver for disse undersøkelsene, og resultatene publiseres i siste, trykte utgave før sommerferien.

Undersøkelsen er basert på egne skjemaer som Prognosesenteret sender til bedriftene, slik at en slipper å vente på publiseringen i Brønnøysundregistrene.  

Nostalgisk snacks

De fleste figurene og tabellene som er gjengitt i artikkelen i Byggeindustrien er basert på data for de 100 største bedriftene, målt etter omsetning. Den digitale tidsserien begynner i 1990, men det finnes analoge tall tilbake til 1978. Det er mye nostalgisk snacks å finne i disse lange tidsseriene, blant mye annet kan man for eksempel sjekke om det er noen sammenheng mellom de 100 største bedriftenes økonomiske resultater og endringer i samlet bygge- og anleggsproduksjon målt i faste priser, basert på nasjonalregnskapsdata. Resultatet av denne øvelsen er vist i figuren. For å få best sammenheng er tidsseriene «lagget» med ett år i forhold til hverandre, det vil si at kurven for resultat i prosent av omsetning gjelder for 1991–2019, mens endringer i produksjonen gjelder for 1990–2018.

1324
false
b-0TrueFalse

«For stor til å gå konkurs»

Helt fram til finanskrisen i 2008 er det påfallende god sammenheng mellom de to linjene, kanskje unntatt helt i starten. Året 1991 var ekstraordinært, samlet resultatgrad for de 100 største bedriftene var negativt med 6 %, hovedsakelig fordi den desidert største BA-bedriften den gang, Selmer-Sande, gikk med 700 millioner i bokført underskudd fordi noen prosjekter gikk helt over styr det året. I 1991 var 700 millioner mye penger! Selmer Sande var imidlertid «for stor til å gå konkurs», for da hadde den også dratt med seg bankforbindelsen sin, daværende Kreditkassen. Det hadde truet hele den norske økonomien. Staten måtte inn og redde begge.

Hvis det første observasjonsåret i figuren tas bort, blir korrelasjonskoeffisienten mellom de to kurvene 0,94 for perioden 1992–2008 (resultat) og 1991–2007 (produksjonsendring), altså ikke langt fra fullstendig overlapping (da er koeffisienten 1). Dette gir en sterk indikasjon på at prosentvis endring i produksjonsvolumet var en viktig driver for resultatgraden året etter i denne perioden.

1080
false
b-0TrueFalse

Finanskrisen

Så kom finanskrisen, og alt ble snudd på hodet. Sammenhengen mellom resultatgrad og endring i produksjonsvolum forsvant under krisen – og kom aldri tilbake, selv etter at finanskrisen og ettervirkningene av den var gjort unna for godt. I perioden etter finanskrisen har korrelasjonskoeffisienten mellom resultatgrad og endringer i produksjonsvolum faktisk vært negativ for hele perioden under ett.

De aller siste årene er sammenhengen fra årene før finanskrisen likevel igjen på plass, jamfør figuren. Dette er likevel for få observasjoner til å kunne anta at «nå blir alt som før igjen», og at det var ett eller annet ekstraordinært med perioden 2011–2015.

Til slutt

Det vil ta noen år før vi får det endelige svaret på om det er perioden 1991–2008 som viser den langsiktige sammenhengen mellom resultat og endringer i produksjonsvolum. Først må BA-markedene normaliseres etter koronaepidemien, og deretter må det komme noen år hvor den tidligere sammenhengen blir synlig igjen.

1010
false
b-0TrueFalse
left -1 b-0TrueFalse
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF