SWITCH SECTION
Produksjonsutvikling og resultatmarginer i BA-næringen – er det noen sammenheng?
av seniorøkonom Kjell Senneset.
Hvert år på disse tider samler Prognosesenteret inn statistikk over BA-bedriftenes økonomiske utvikling og sysselsettingsutviklingen i året som gikk. Nå er datainnsamlingen for 2020 i full gang. Tidsskriftet, Byggeindustrien, er oppdragsgiver for disse undersøkelsene, og resultatene publiseres i siste, trykte utgave før sommerferien.
Undersøkelsen er basert på egne skjemaer som Prognosesenteret sender til bedriftene, slik at en slipper å vente på publiseringen i Brønnøysundregistrene.
Nostalgisk snacks
De fleste figurene og tabellene som er gjengitt i artikkelen i Byggeindustrien er basert på data for de 100 største bedriftene, målt etter omsetning. Den digitale tidsserien begynner i 1990, men det finnes analoge tall tilbake til 1978. Det er mye nostalgisk snacks å finne i disse lange tidsseriene, blant mye annet kan man for eksempel sjekke om det er noen sammenheng mellom de 100 største bedriftenes økonomiske resultater og endringer i samlet bygge- og anleggsproduksjon målt i faste priser, basert på nasjonalregnskapsdata. Resultatet av denne øvelsen er vist i figuren. For å få best sammenheng er tidsseriene «lagget» med ett år i forhold til hverandre, det vil si at kurven for resultat i prosent av omsetning gjelder for 1991–2019, mens endringer i produksjonen gjelder for 1990–2018.
«For stor til å gå konkurs»
Helt fram til finanskrisen i 2008 er det påfallende god sammenheng mellom de to linjene, kanskje unntatt helt i starten. Året 1991 var ekstraordinært, samlet resultatgrad for de 100 største bedriftene var negativt med 6 %, hovedsakelig fordi den desidert største BA-bedriften den gang, Selmer-Sande, gikk med 700 millioner i bokført underskudd fordi noen prosjekter gikk helt over styr det året. I 1991 var 700 millioner mye penger! Selmer Sande var imidlertid «for stor til å gå konkurs», for da hadde den også dratt med seg bankforbindelsen sin, daværende Kreditkassen. Det hadde truet hele den norske økonomien. Staten måtte inn og redde begge.
Hvis det første observasjonsåret i figuren tas bort, blir korrelasjonskoeffisienten mellom de to kurvene 0,94 for perioden 1992–2008 (resultat) og 1991–2007 (produksjonsendring), altså ikke langt fra fullstendig overlapping (da er koeffisienten 1). Dette gir en sterk indikasjon på at prosentvis endring i produksjonsvolumet var en viktig driver for resultatgraden året etter i denne perioden.
Finanskrisen
Så kom finanskrisen, og alt ble snudd på hodet. Sammenhengen mellom resultatgrad og endring i produksjonsvolum forsvant under krisen – og kom aldri tilbake, selv etter at finanskrisen og ettervirkningene av den var gjort unna for godt. I perioden etter finanskrisen har korrelasjonskoeffisienten mellom resultatgrad og endringer i produksjonsvolum faktisk vært negativ for hele perioden under ett.
De aller siste årene er sammenhengen fra årene før finanskrisen likevel igjen på plass, jamfør figuren. Dette er likevel for få observasjoner til å kunne anta at «nå blir alt som før igjen», og at det var ett eller annet ekstraordinært med perioden 2011–2015.
Til slutt
Det vil ta noen år før vi får det endelige svaret på om det er perioden 1991–2008 som viser den langsiktige sammenhengen mellom resultat og endringer i produksjonsvolum. Først må BA-markedene normaliseres etter koronaepidemien, og deretter må det komme noen år hvor den tidligere sammenhengen blir synlig igjen.
