Byggekostnadsveksten flater ut
Byggekostnadsveksten flater ut
Vi venter en mer forutsigbar utvikling framover.
Vi venter en mer forutsigbar utvikling framover.
SSBs byggekostnadsindekser for boligblokk og enebolig i tre gikk i hver sin retning i februar, men endringen var forholdsvis beskjedne. Boligblokkindeksen steg med 0,4 %, mens indeksen for enebolig falt 0,2 %. Materialkostnadene for eneboliger i tre falt med 0,7 %, mens de fortsatte å stige for boligblokk med 0,4 %. Indeksene for arbeidskraftkostnader oppdateres i midten av hvert kvartal, og viste samlet sett en økning på bare 0,3 % i februar. Det er likevel en endring på 4,5 % fra februar i fjor, og arbeidskraftkostnadene ventes å veie opp for en eventuell nedgang i materialkostnadene framover.
Tolvmånedersveksten for eneboliger i tre var på 6,3 % i februar, og har steget med over to prosentpoeng siden september i fjor. I årene før pandemien var gjennomsnittraten omtrent 2,5 %. For boligblokk var tolvmånedersveksten på 8 %, som er en marginal økning sett opp mot det siste halve året. Indeksen for enebolig ser ut til å ha passert toppen, mens boligblokkindeksen har fortsatt å stige t.o.m. februar. Materialkostnadene er fremdeles høye, men veksten har avtatt og fortsetter å flate ut. Materialindeksene for boligblokk og eneboliger ligger nå hhv. 14,1 % og 7,2 % høyere enn for et år siden.
SSB publiserer også prisindekser for betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast. Prisene for konstruksjons- og armeringsstål økte marginalt i februar, antakelig en følge av at gjenåpningen i Kina har ført til høyere jernmalmpriser. Stålprisene er tilbake på omtrent samme nivå som før krigen i Ukraina brøt ut, men er langt høyere enn de var før pandemien. Trelastprisene har nå falt 21,2 % siden februar 2022. Prisutviklingen har vært negativ siden september 2021, men trelastprisene er likevel fortsatt høyere enn de var før pandemien. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer steg med hhv. 1,8 og 0,52 % i februar, mens økningen det siste året har vært på hhv. 16,6 og 20,3 %.
Når og på hvilke nivåer materialprisene stabiliserer seg, avhenger av flere faktorer på tilbuds- og etterspørselssiden. Energiprisene har allerede gått en del ned fra toppen (olje, gass og strøm), som kan redusere produksjons- og transportkostnadene noe i år. Prisen på sjøfrakt har også falt, mens en del råvarer fortsatt er dyre sett i et lengre perspektiv. Høye priser på utslippskvoter gir industrien insentiver til å investere i mer miljøvennlig produksjonsteknologi, men bidrar samtidig til å holde kostnadsnivået oppe. På etterspørselssiden bidrar innstramminger i pengepolitikken i mange land til at byggeaktiviteten bremser, og etterspørselen etter innsatsvarer avtar. I sum venter vi en nedgang i materialprisene framover.
Materialer står for 38 % i SSBs BKI for boliger, mens arbeidskraft er vektet 50 %. Forventninger om økt lønnsvekst i år, ventes å gi sterkere vekst i arbeidskraftkostnadene. Høy inflasjon ga reallønnsnedgang både i 2022 og 2021, og ledigheten er fortsatt lav. Økende arbeidskraftkostnader kan sånn sett veie opp for et fall i materialkostnadene framover, og gi fortsatt vekst i totalindeksen for boliger framover. Materialkostnadene i eneboligindeksen ventes imidlertid å falle nok til at totalindeksen får en liten nedgang i 2023.
Kort oppsummert er vi for første gang på to år i en situasjon der oppsiderisikoen er lavere enn nedsiderisikoen når det gjelder byggekostnader. Likevel venter vi at byggekostandene vil stabilisere seg ved høyere nivåer enn før pandemien.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Martin jobber som analytiker, og arbeider med dataanalyse og statistiske modeller som brukes til å lage prognoser. I tillegg har han solid kompetanse i makroøkonomiske problemstillinger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
