SWITCH SECTION

Den enes død …

Om oljepriser, bygge- og anleggsmarkedene og litt til.

For Prognosesenteret

prognosesenteret

Prognosesenteret

24. april 2020
For Prognosesenteret

prognosesenteret

Prognosesenteret

24. april 2020
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200424135156868.png?maxwidth=900 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200424113746991.png?maxwidth=2000
0

Etter en periode med stabilisering, begynte oljeprisene å falle før koronakrisen. Unormalt varm vinter mange steder var en del av årsaken. Så kom korona og smittevernstiltakene og raserte etterspørselen. Hos mange produsenter er oljelagrene så fulle at de betaler gamle kunder for å overta noe av overskuddet. Negativ oljepris, altså – opptil 40 dollar har produsentene måttet betale for å bli kvitt et fat lagerolje. 

Importland jubler – lav oljepris gjør det lettere å finansiere pågående smittevernstiltak. Eksportland gråter – hos mange er inntektene fra oljeproduksjonen det desidert viktigste eksportproduktet og statens viktigste inntektskilde. Norge er ikke helt der…heldigvis.

Hvordan blir Norge påvirket?

Vel, oljen er vårt viktigste eksportprodukt, men staten tar inn mer penger på skatter og avgifter fra bedrifter og personer enn fra oljesektoren. Vi klarer oss helt greit med lav oljepris. Den tida da overskuddet på statsbudsjettet utgjorde 10 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) er uansett for lengst over, men mye av disse pengene ser vi igjen hver gang vi sjekker verdien av oljefondet.

Det er altså ikke sånn at lav oljepris truer statens finanser her på berget. For oss er hovedproblemet at lav oljepris gjerne fører til lavere oljeinvesteringer. Om det er et stort eller lite problem avhenger til dels av politisk ståsted, men la det ligge. Det er udiskutabelt at de økonomiske konsekvensene for AS Norge av sterkt fall i oljeinvesteringene er betydelige. 

Oljeselskapenes investeringer på sjø og land utgjør for tiden mellom 150 og 200 mrd. kr om året. Med dagens olje- og gasspris vil mange av de planlagte utbyggingsprosjektene på norsk sokkel være ulønnsomme. Likevel – den såkalte break-even-prisen på nordsjøolje – prisen som avgjør langsiktig lønnsomhet av en utbygging, er nå langt nede på 20-dollartallet. Og fallende. Det er vel bare om oljeselskapene skulle regne med at en pris rundt eller under 20 dollar fatet er den «nye» langtidsprisen, og at oljeinvesteringene vil få en kraftig trøkk også på lang sikt, ikke bare i siste delen av 2020 og 2021. Vedvarende lav oljepris vil ramme norsk oljeleverandørindustri – som for øvrig også selger mye til utlandet, og som dermed rammes av lavere oljeinvesteringer utenlands.

Leverandørindustrien

Denne leverandørindustrien er ikke spredt jevnt ut over hele landet. Her er det snakk om klynger av bedrifter i for eksempel Lysaker-Sandvika-aksen, Kristiansand-området, Stavanger-Sandnes, Bergen og på Nordvestlandet. Det var disse klyngeområdene som fikk det under forrige oljekrise, høsten 2014. Resten av landet merket nesten ingenting. I bygg og anlegg var det nærmest boom mange steder. Lave renter, ekstra stor tilgang på offentlige byggeprosjekter og store samferdselsprosjekter bidro. Den enes død…

Hvis vi nå for eksempel får en halvering av oljeinvesteringene i 2021 i forhold til i år, samtidig som vi kanskje fortsatt merker ettervirkningene etter smittevernstiltakene, kan nok det hele bli styggere enn i 2014. Siden statsbudsjetter heller ikke lenger svulmer over av oljekroner, og siden det offentlige bruker hundrevis av milliarder i år på støttetiltak til bedrifter og husholdninger, kan det kanskje sitte litt lenger inne å bruke store summer også på sysselsettingstiltak.


IMFs prognoser

Det internasjonale pengefondet (IMF) la nylig fram en prognose for verdensøkonomien (som vi kommenterte), med egne prognoser for en rekke land, blant annet Norge. IMF regner med at verden, og de fleste land, vil ta igjen det meste av produksjonsfallet fra i år allerede til neste år. Men ikke Norge. Vi vil bare ta igjen halvparten. Vi møter en ny motbakke i form av kraftig fall i oljeinvesteringene. Kanskje ikke en halvering, men det kan ikke være så langt unna. Imidlertid, det er fortsatt ikke sikkert at det blir et sterkt fall i oljeinvesteringene i 2021. Det er vanskelig å tenke seg at prisene på nordsjøolje skal ligge på rundt 20 dollar fatet på lang sikt. Investeringer som ikke ser lønnsomme ut nå vil kunne være det om ett år eller to.

Hvis oljeselskapene likevel skulle legge seg på et scenario med langvarig lav oljepris, vil norsk økonomi altså kunne få seg en skikkelig trøkk, først og fremst gjennom lavere etterspørsel mot leverandørindustrien, men også gjennom ringvirkninger til næringene som leverer varer og tjenester til denne industrien. Etter eget utsagn, produserte for øvrig denne industrien for hele 340 mrd. kr i 2017 (det siste året med lett tilgjengelig tall). Om lag 30 % var eksport. De sier selv at de er Norges nest største næring, etter olje- og gassnæringen. Uansett, denne næringen har åpenbart stor betydning for hele den norske økonomien.

Oljekrisa i 2014

Under oljekrisa i 2014 steg arbeidsledigheten, målt ved SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), etter hvert med om lag ett prosentpoeng. AKU får også med seg de som ikke melder seg ledige hos Nav, og er et bedre mål på samlet ledighet enn registrerte ledige. Ett prosentpoeng var jo ikke akkurat katastrofalt mye, og mindre enn mange regnet med på forhånd. At ledigheten ikke steg mer, skyldes for øvrig at Staten sprøytet inn masse penger i økonomien, i form av prosjektarbeider som i stor grad var rettet mot bygg og anlegg. Rentene ble også satt ned.

Denne krisa

Virkningen av lavere oljeinvesteringer kan altså bli sterkere denne gangen. Staten kan ta det enda sterkere. De kan hvis de vil, oljefondet er ikke akkurat blitt mindre enn i 2014, så penger er det nok av. Men Staten må også tenke langsiktig, og vil nok nøle med å bruke så mye oljepenger at fondets størrelse svekkes vesentlig, og det kan begrense myndighetenes vilje til å ta ekstra hardt i når det gjelder sysselsettingstiltak rettet mot bygg og anlegg. Til gjengjeld er rentene satt ned. Norges Banks styringsrente er nå lavere enn noen gang, på 0,25 %. Der vil den nok bli liggende en stund. 

Dessuten ser det ut til at bare ganske få bygge- og anleggsplasser er blitt merkbart berørt av koronasmitte og smittevernstiltak. Alt i alt ser det ut til at det fortsatt er ganske gode tider for bygg og anlegg i mesteparten av landet. I tillegg til statlige stimuleringstiltak og rentereduksjon, har bankene også fått økt utlånskapasitet. Noen BA-sektorer har likevel havnet i en utsatt posisjon. Boligbyggingen er en av dem. Allerede, som følge av koronatiltakene, er mange nye boligprosjekter satt på hold. Det er også tendenser til at flere av husholdningene som nå er aktive i boligmarkedet for sikkerhets skyld vil selge før de kjøper. Det i seg selv kan føre til fall i boligprisene på kort sikt – inntil de som har solgt må ut og kjøpe. Dessuten har de sedvanlige sjeføkonomene fra banksektoren igjen gått ut og spådd kraftig prisfall i boligmarkedet. Noen lar seg vel fortsatt skremme av dem, selv om de jo spår prisfall uansett – om det er høye eller lave renter, gode eller dårlige tider, skal prisene ned. Det har jo vært overproduksjon av boliger lenge, må du vite. Men det har det altså ikke vært, mener vi i Prognosesenteret.

Likevel – et akkumulert prisfall i bruktboligmarkedet på 10 % fra februar fram til utgangen av 2020, er denne gangen innenfor mulighetsområdet, men kanskje ikke det mest sannsynlige scenariet. Prognosesenteret venter en nedgang på rundt 5 % fram til halvårsskiftet. I mars falt prisene med 1,4 %, ifølge Eiendom Norge. Normalt faller jo også prisene litt om høsten, etter en økning i august, så fra februar ut året kan det nok bli et prisfall på mer enn 5 %. Vi kan vel heller ikke helt se bort ifra at det blir et prisfall fra 2020 til 2021, regnet som gjennomsnitt over året. Men det er mindre sannsynlig – igangsettingen av nye boliger ventes å falle med om lag 25 % i år, og vil være lavere enn i et normalår – også i 2021. Tilbudet av boliger faller, og hvis etterspørselen etter hvert tar seg opp igjen til normale nivåer, kan det faktisk oppstå prispress mange steder, særlig i de større byene. Dermed kan vi få en «rekyl» i boligbyggingen etter 2021.

Den andre sektoren som kan få det litt tungt de neste årene, er nybygg for næringslivet. Men også her kan vi få en tilsvarende utvikling som i boligsektoren – først kraftig ned, så kraftig opp. Andre sektorer, som nybygg for det offentlige, og ikke minst aktiviteten innen renovering og vedlikehold av offentlige bygg, vil kunne nyte godt av statlige tiltakspakker. Anleggssektoren er det neppe heller noen fare med. Her renner det over av store prosjekter i offentlig regi.

Summa summarum

Samlet aktivitet i byggesektoren vil nok gå ned i 2020, på grunn av lavere boligbygging og lavere nybygging for næringslivet. Nedgangen kan kanskje bli i størrelsesorden 5–10 %. Vi venter økt igangsettingsaktivitet i disse sektorene i 2021, men ordrebøkene vil trolig være såpass slunkne ved inngangen til 2021 at produksjonen blir lavere enn i 2020. Selv med høy aktivitet i den offentlige byggevirksomheten, og vekst i renoverings- og vedlikeholdsarbeider på den eksisterende bygningsmassen, kan det bli 0-vekst, eller kanskje negativ vekst i 2021 i bygg, før det går oppover igjen i 2022. 

Anleggsektoren ser ut til å bli lite berørt av koronakrisen og smittevernstiltakene. Her ventes fortsatt vekst, drevet av samferdselsinvesteringene, og – i litt mindre grad – vekst innen kommunalteknikk.

9806
b-TrueFalse
Les også
b-TrueFalse
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF