Det er naturligvis mange forhold som påvirker om, og i hvilken grad man pusser opp den boligen man bor i. På den ene siden kan alder på boligen spille inn, ved at eldre boliger ofte har et høyere vedlikeholdsbehov enn «nye». På den andre siden kan husstandens økonomiske evne og adferd også spille inn, ved at de med høy inntekt i større grad har råd til å pusse opp, og ved at visse grupper flytter oftere enn andre, og i den anledning pusser opp boligen de flytter fra, og til.
Prognosesenterets ByggMonitor viser at andelen som pusser opp sine boliger er høyest i aldersgruppen 30–39 år, der 47 % svarte at de hadde pusset opp i fjor. Andelen som pusser opp synker deretter med stigende alder.
Ved siden av alder, er også boligtype og eierform av stor betydning for oppussingsfrekvensen i boliger. Blandt dem som bor i eneboliger, var det halvparten som pusset opp i 2020, og over tid ser vi at denne gruppen gjennomfører oppussingsarbeider nesten annethvert år. Blant dem som bor i leiligheter er det kun en fjerdedel av husholdningene som pusser opp årlig, hvilket betyr en oppussingsfrekvens på 4 år.
Neste uke ser vi på hva slags rom vi pusser opp oftest.