SWITCH SECTION
Rekordinteresse for kjøp av bolig i utlandet
Rekordinteresse for kjøp av bolig i utlandet
Prognosesenterets halvårlige målinger viser at det per høsten 2021 var 110 000 husstander med konkrete planer om å skaffe seg en fritidsbolig utenfor landets grenser. Dette er det høyeste nivået vi har målt noen gang.
Prognosesenterets halvårlige målinger viser at det per høsten 2021 var 110 000 husstander med konkrete planer om å skaffe seg en fritidsbolig utenfor landets grenser. Dette er det høyeste nivået vi har målt noen gang.
Salg og kjøp av fritidsboliger i utlandet har av rent praktiske årsake falt dramatisk i løpet av pandemien. De med slike planer har måttet utsette, kansellere eller endre sine planer. Den sterke veksten i antall husholdninger med slike planer parallelt med pandemiens reiserestriksjoner viser at vi her har å gjøre med et voksende oppsamlingsheat.
Kjøp av fritidsbolig i utlandet satt på vent
Innledningsvis i pandemien registrerte Prognosesenteret en kraftig etterspørselsvekst etter fritidsboliger i Norge. Spesielt merkbart ble dette i sjøhyttemarkedet, før også etterspørselstrykket forplantet seg videre til fjellhyttene. En forklaring på den kraftige veksten innenlands kunne vært at mange av dem som planla utenlandskjøp heller kjøpte her hjemme. Derimot viste målingene fra og med høsten 2020 veldig tydelig at de som planla kjøp i utlandet heller satte slike planer på vent. Tendensen ble videre bekreftet våren 2021, hvor målingene fortsatt viste en stabil utvikling for planlagte utenlandskjøp, før vi i høst fikk en kraftig vekst i slike planer. 110 000 husstander med planer om kjøp av fritidsbolig i utlandet tilsvarer antallet husstander som i dag eier fritidsbolig i utlandet.
Ulike kriterier for kjøp av fritidsbolig
Om vi ser på kriterier for kjøp av fritidsbolig i utlandet mot kriterier for kjøp av fritidsbolig i Norge, blir det mer logisk at gruppene ikke bytter plass til tross for reiserestriksjoner. De tre viktigste årsakene til planer om kjøp i utlandet er klima (72%), kultur/livsstil i landet (43%) og levekostnader (28%). Tilsvarende er innlagt vann (34 %), kjørevei helt frem (31 %) og pris (29 %) de viktigste kriteriene for kjøp av fritidsbolig i Norge. Dette er et svært forenklet oppsett, men det tydeliggjør ulik motivasjon bak valget mellom Norge og utlandet.
Pandemiens reiserestriksjoner og generell usikkerhet har naturlig nok påvirket markedene for kjøp av fritidseiendom i utlandet, og de viktigste landene i så måte er Sverige og Spania. I overkant av 60 % av nordmenns fritidseiendommer i utlandet finnes i Sverige og Spania.
Det gode liv hos söta bror
I Sverige representerer norske husholdninger nå den største gruppen av utenlandsk eierskap av svenske fritidseiendommer. Den dominerende delen av dette eierskapet er konsentrert til områder langs og i nærheten av den svenske vestkysten. Samtidig som det svenske markedet har vært tilnærmet stengt for norske kjøpere i 2 år, har den innenlandske etterspørselen skutt i været (på samme måte som i Norge). Dette har resultert i en prisvekst det siste året på opp mot 20 % i de «norske» områdene. Når norske kjøpere igjen melder sin ankomst til Sverige vil de oppleve at drømmeobjektene nå har blitt betydelige dyrere. I gjennomsnitt koster nå en svensk stuga omtrent det samme som i Norge (snitt for hele landet). Fremdeles er prisnivået på bl.a. matvarer og alkohol lavere i Sverige enn i Norge, og dette gjør at de generelt noe lavere leve- og driftskostnader ved å eie/bo i en svensk stuga er attraktive for norske lommebøker.
Et lite stykke Norge ... i Spania
Fra norske meglere i Spania som selger til og for norske kunder ble det meldt om sterk vekst i aktiviteten da det kom lettelser i reiserestriksjonene, og motsatt full stopp da det igjen ble strammet inn. Det er all grunn til å anta at dette gjentar seg nå når restriksjoner og reiseaktivitet før eller senere igjen normaliseres.
I Spania, som er det nest største markedet for norske ferieboligkjøpere, utgjør norske kjøp en mindre del av den totale etterspørselen. Spania preges fremdeles av byggeboomen fra begynnelsen av 2000-tallet ved et enormt overskudd av ledige ferieboliger. Dette har bidratt til relativt hyggelige priser generelt i ferieboligmarkedet, noe som også betyr at norske kjøpere i Spania har mye å velge mellom til svært hyggelige priser, men kun om de velger å lete litt utenfor de typisk norske «enklavene».
I og med at nordmenn på ferieboligjakt i Spania stort sett bare leter i og i nærheten av typiske norske områder, er det grunn til å forvente økt konkurranse om objektene her (både nybygg og brukt) når horden av kjøpesterke og utålmodige norske kjøpere igjen slipper ut av Norge og inn i Spania.
