SWITCH SECTION
Tilbake til en mer forutsigbar situasjon
Tilbake til en mer forutsigbar situasjon
Materialindeksene fortsetter ned på tross av høy tolvmånedersvekst i desember.
Materialindeksene fortsetter ned på tross av høy tolvmånedersvekst i desember.
SSBs byggekostnadsindeks for desember viser en månedlig nedgang på 0,3% for både boligblokk og eneboliger for første gang siden utbruddet av krigen i Ukraina i februar 2022. Nedgangen skyldes lavere materialkostnader, som falt med 0,4%. Det er viktig å merke at byggekostnader også falt tilsvarende i desember 2021, så nedgangen kan være en vanlig sesongvariasjon grunnet mindre aktivitet på vinteren.
Tolvmånedersvekstraten for eneboliger av tre var omtrent 5,5% i desember og har økt med mer enn ett prosentpoeng siden september. Den ligger godt over gjennomsnittsraten observert i perioden 2018-2019, som var på omtrent 2,5%. Når det gjelder boligblokk, var årsveksten pr. desember på ca. 7 %. Denne har vært stabil siden august.
Økningen i byggekostnadene i fjor var i hovedsak drevet av økte materialpriser. Tolvmånedersveksten i arbeidskraftkostnadene var bare på 2,7 % i desember, mens veksten for 2022 sett under ett var på 3,2 %. Materialindeksene for boligblokk og enebolig i tre var derimot hhv. 13,8 % og 6,4 % høyere enn i desember 2021.
SSB publiserer også fem prisindekser for konstruksjonsmaterialene betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast. Vi fikk et kraftig prishopp for stålmaterialer våren 2022 etter at krigen i Ukraina brøt ut, men prisene korrigerte raskt nedover fra juni. Tolvmånedersvekstraten for konstruksjons- og armeringsstål ligger hhv. på 0 % og 6 % nå. Stålpriser er tilbake på samme nivå som før krigen, men prisene er fortsatt langt høyere enn de var før pandemien. Trelastprisene falt med 19,4 % i 2022. Prisutviklingen har vært negativ siden september 2021, men også trelastprisene er høyere enn før pandemien. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer økte derimot med hhv. 12 % og 19 % i fjor, som følge av høye energipriser, økte transportkostnader og dyrere utslippskvoter. Prisindeksene for betong flatet ut i andre halvår i fjor.
Hvor prisene på konstruksjonsmaterialer stabiliserer seg, er ennå usikkert, og andre byggevarer som isolasjon og gips er varslet å øke i pris ved inngangen til 2023. Høye energipriser gir økte produksjonskostnader, men den siste tiden har utsiktene for både gass- og elektrisitetsprisene i Europa bedret seg, grunnet høyere temperaturer enn normalt og økt tilgang på flytende naturgass. Om verdensøkonomien som ventet bremser litt i år, vil det også kunne dempe etterspørselen etter innsatsvarer internasjonalt. Oljeprisen vil med høy sannsynlighet også bli lavere i år enn i fjor.
Et fall i materialkostnadene fører ikke nødvendigvis til nedgang i totalkostnaden. Materialer utgjør 38 % i SSBs BKI for boliger, mens arbeidskraft har en vekt på 50 %. Høy inflasjon, kombinert med reallønnsnedgang i fjor, kan trigge en såkalt lønns-pris-spiral i år med forhøyet inflasjon over en lengre periode som resultat. Sentralbanken gjør sitt for å motvirke dette, men det ligger an til at sterkere vekst i arbeidskraftkostnadene i noen grad vil veie opp for lavere materialkostnader.
Kort oppsummert er vi mest sannsynlig på vei tilbake til en mer forutsigbar situasjon, etter de store sjokkene som har rammet de siste to-tre årene. Utsikter til varig økte produksjonskostnader for en del byggevarer, gjør imidlertid at vi venter at byggekostnadene vil stabilisere seg ved høyere nivåer enn før pandemien, reelt sett.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Martin jobber som analytiker, og arbeider med dataanalyse og statistiske modeller som brukes til å lage prognoser. I tillegg har han solid kompetanse i makroøkonomiske problemstillinger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
David jobber som senior makroøkonom, og arbeider med å lage prognoser for bygge- og anleggsmarkedene, utvikle modellverktøy og vurdere utviklingen i den makroøkonomiske situasjonen. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen
