SWITCH SECTION
Hytteåret 2020 – rekordenes år
Hytteåret 2020 – rekordenes år
Rekordene presenteres av senioranalytiker Carl Christian Mathiesen.
Rekordene presenteres av senioranalytiker Carl Christian Mathiesen.
2020 er snart historie og vi går inn et nytt år – med forhåpentligvis nye muligheter.
Første koronatilfelle ble påvist i Norge 26. februar. Stemningen i media var som om svartedauden hadde ankommet Gardermoen på første klasse. Sjeføkonom i Prognosesenteret, Nejra Macic, var en av få som spådde økte boligpriser allerede 27. februar. Macics spåkule viste seg i etterkant å ha rett.
Da regjeringen innførte forbud mot å overnatte på fritidseiendom 19. mars, var det mange i eiendomsbransjen – og spesielt hyttemeglere – som gikk en usikker fremtid i møte. Like etter påske ble imidlertid hytteforbudet opphevet. Hyttemeglerne opplevde en strøm av hyttekjøpere, og det var flere faktorer som skulle gi et fantastisk hytteår ...
Faktorer for økt etterspørsel
En selvsagt vekstfaktor for etterspørselen i hyttemarkedet, er at nordmenn ble bedt om å holde seg innenfor riksgrensene. Aktivitets- og opplevelseshungeren må tilfredsstilles, og hva er vel bedre erstatning enn en fritidsbolig på fjellet eller ved sjøen?
Samtidig har de rekordlave rentene tilført ytterligere kjøpskapasitet til de som allerede har en god husholdningsøkonomi: Allerede 13. mars besluttet Norges Bank å senke styringsrenten fra 1,5 % til 1,0 %. Dette var imidlertid en svak medisin, og uken etter ble styringsrenten ytterligere senket til 0,25 % – før den til slutt ble lagt til rekordlave 0 % i begynnelsen av mai.
Nordmenn har også innsett at pandemiens flodbølge vil bruke lang tid på å trekke seg tilbake. Derfor har mange fått øynene opp for hyttekontor, hvor man har bedre plass og mer ro. De fleste arbeidsoppgaver kan jo utføres vel så bra som i primærboligen. Dette er en betydelig faktor som har holdt etterspørsel oppe – også etter sommerferien.
Varelageret av fritidsboliger har også blitt noe større i løpet av 2020. Fritidsboliger som var vanskelige å selge tidligere, eller som kanskje ikke har vært vurdert som et salgsobjekt, har blitt lagt ut på markedet. Dette har bidratt til en økt tilbudsside, men primært i det lavere prissegmentet. Etterspørselssiden har imidlertid vært betydelig høyere enn tilbudssiden totalt, som har ført til et økt prispress.
Aldri solgt så mange hytter
Allerede ved utgangen av oktober ble årsrekorden for antall omsetninger brutt. Før vi går inn i årets siste uke, er det tinglyst totalt 14 365 fritidsboliger, som er en økning med 25,4 % flere tinglysninger enn ved samme periode i 2019.
Vi forventer at det blir tinglyst totalt 14 600 ved utgangen av desember 2020.
Det er i sjøhyttesegmentet vi finner den største veksten, med totalt 6 251 tinglyste sjøhytter – en økning på 26,2 % mot samme periode i 2019. Videre er det registrert 5 220 innenlandshytter, som gir en økning på 26,7 % mot tilsvarende periode i fjor. I fjellhyttesegmentet (hytter over 800 moh.) er det tinglyst 2 894 hytter, som er 21,3 % flere enn ved samme periode i fjor.
I alle de nevnte undersegmentene er det tinglysningsrekorder.
Aldri solgt så mange fritidsleiligheter
I 2020 ble det tinglyst 1 577 fritidsleiligheter, som også er ny rekord. Det er 23,6 % flere enn i fjor, som er et resultat av den høye byggeaktiviteten noen år tidligere. Merk at omsetningsfrekvensen for fritidsleiligheter korrelerer som regel med nybyggingen av fritidsleilighetsbygg.
Rekordhøye priser
Aldri før har verken gjennomsnittsprisen, medianprisen eller gjennomsnittlig kvadratmeterpris vært så høy som i år.
Gjennomsnittsprisen for tinglyste hytter i 2020 var på 2 299 000 kroner (+ 8,3 %), mens den noe mer edruelige medianprisen landet på 1 800 000 kroner (+ 8,4 %). Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for bruksarealet endte på 31 000 kroner (+ 7,5 %).
Sjøhyttene har hatt den sterkeste veksten av gjennomsnittspris, mens fjellhyttene har hatt den sterkeste veksten for gjennomsnittlig kvadratmeterpris.
Når det er nevnt, er det fortsatt fjellhyttene som har den høyeste gjennomsnittsprisen – på over 3 millioner. Nærhet til alpinanlegg og størrelsen på fjellhyttene er hovedforklaringene.
Totalt forventer vi at det blir omsatt fritidsboligverdier for omtrent 33,5 milliarder kroner ved utgangen av 2020, mot 24,9 milliarder i 2019.
Hva med neste år?
Etter all sannsynlighet er færre enn halvparten av verdens befolkning koronavaksinert ved inngangen av sommeren 2021. Etter alt å dømme betyr dette enda en sommer med begrenset feriering i utlandet.
Store deler av det aktive hyttevarelageret ble solgt i 2020, noe som betyr at vi kan forvente oss et lavere tilbud, men fortsatt høy etterspørsel. Derfor tror vi at hytteprisene vil fortsette å øke utover 2021.
Det har også vært en nedgang i antall igangsettingstillatelser av hyttebygg i 2020, men vi hører stadig om en voldsom pågang av nordmenn som ønsker å bygge hytte i 2021.
Samtidig er pandemisituasjonen fortsatt usikker, og mye kan skje.
Vi gleder oss iallfall til et nytt år!
(Denne artikkelen vil bli oppdatert i januar med endelige tall, når hele 2020 er talt opp).
Statistikkperiode
1. januar 2020–18. desember 2020
Kilder
Prognosesenteret, Matrikkelen, Grunnboka
Omsetningskriterier
(1) Tinglyst som fritidseiendomstransaksjon, (2) fritt salg, (3) bebygd eiendom, (4) kjøper og selger har ikke samme etternavn og (5) kun nye eiere registrert i tinglysningen.
Statistikken inkluderer både tradisjonelle hytter og fritidsboligleiligheter – både brukte og nye fritidsboliger.
Alle statistikker og grafer er hentet fra Prognosesenterets nye, interaktive fritidsbolig-portal. Denne portalen viser både topplister over ulike mål og innsikt om over 400 lokalområder.
Hvis du ønsker en gjennomgang av portalen, kontakt: ps@prognosesenteret.no
