SWITCH SECTION
Renteøkninger er dårlig nytt for unge boligeiere i byene
Renteøkninger er dårlig nytt for unge boligeiere i byene
Norges Bank indikerer at renten skal opp allerede i september, men hvem blir mest påvirket av rentehevingene?
Norges Bank indikerer at renten skal opp allerede i september, men hvem blir mest påvirket av rentehevingene?
Artikkelen er skrevet av Sara Midtgaard og Nejra Macic
Tidligere forskning viser at konsumeffekter av renta er størst der gjeld i forhold til inntekt er høyest. Høy gjeld fører til at husholdningene må stramme inn mer på konsum når renten stiger. Husholdningene må altså gjøre en avveiing om hva de ønsker å bruke pengene på: konsum eller bolig.
Prognosesenteret har mikrodata for 4 millioner skatteytere i Norge. Om vi ser på gjennomsnittlig gjeld i forhold til bruttoinntekt per person, så er det en tydelig sammenheng med sentralitet. I sentralitetsklasse 1, som inkluderer kommuner som Oslo, Lørenskog, Bærum og Lillestrøm, er gjeld i forhold til bruttoinntekt nærmere 190 %, mens i de minst sentrale kommune som Utsira, Træna og Rødøy, er gjeld i forhold til bruttoinntekt nærmere 106 %.
Det betyr at det er i de sentrale områdene husholdningene er nødt til å stramme inn mer på konsum når boliglånsrentene etter hvert stiger. I de mest sentrale områdene, spesielt i Oslo, bor det prosentvis flere yngre mennesker enn det gjør ellers i landet. De yngste er også høyest belånt. Samtidig viser Prognosesenterets egne estimater at medianboligen i Oslo koster rundt 40 % mer enn medianboligen på landsbasis, så det er flere årsaker til den høye gjeldsgraden i hovedstaden.
Våre data viser at gjennomsnittlig gjeld i forhold til bruttoinntekt, uavhengig av alder, var 170 % i 2019. Gjelden for aldersgruppen 18–30 år utgjorde imidlertid 250 % av bruttoinntekten i 2019. Dette bildet har trolig forsterket seg i 2020, da vi har lagt bak oss et år med sterk boligprisvekst og økt antall og andel førstegangskjøpere.
Sentralbanken indikerte på rentemøtet i forrige uke at første renteøkning kommer i september, og samtidig oppjusteres rentebanen. Vi skal de neste årene tilbake mot rentenivået vi hadde før korona. Renteøkningene kommer fordi det er bedre tider i vente for norsk økonomi, og SSB mener at husholdningenes konsum vil øke med rundt 5 % i år og ytterligere 8 % neste år – til tross for renteøkningene. Husholdningenes sparing har økt betydelig det siste året mens konsummulighetene har vært begrenset som følge av nedstengingen. Ifølge Norges Bank er det ikke tegn til at den økte sparingen har resultert i at husholdningene betaler ned mer på boliglånene sine, så da antar vi at det er denne sparingen som skal finansiere forbruksveksten fremover.
Likevel tror vi forbruksveksten ikke vil være jevnt spredt utover landet og aldersgruppene. Dataene våre indikerer at renteøkningene vil spise av forbruksmulighetene til unge boligeiere i de mest sentrale strøkene i større grad enn for befolkningen ellers. Det kan bety at noen av de etterlengtede restaurantbesøkene eller ferieturene de kommende årene vil måtte vike for noe så kjedelig som økte renteutgifter.
