Siden Prognosesenterets Future Living-konsept kom ut i ny drakt i 2018, har vi så langt levert 16 rapporter til våre partnere. Temaene har variert, men målet har alltid vært det samme – å lære mer om norske forbrukere og hvordan de tenker rundt sin nåværende og fremtidige bosituasjon.
Et tema vi har lagt merke til, som har skapt stort interesse blant våre partnere, er dette med fellesarealer og hvordan norske forbrukere forholder seg til å dele areal med sine naboer.
Holdninger til deling er noe vi har dekket i flere av våre undersøkelser, og etter hvert har vi fått et litt tydeligere bilde av hvordan forbrukerne ser på dette.
Hvor viktig er egentlig fellesarealer for forbrukerne?
Et spørsmål som ofte dukker opp når vi diskuterer fellesarealer og deling, er hvor viktig det egentlig er for forbrukerne når de skal kjøpe seg bolig. Dette besvarte vi i vår undersøkelse om årsaker til valg av bolig.
Denne viste at Fellesområder (områder som deles med andre beboere/naboer) var det alternativet som forbrukerne mente var minst viktig blant totalt 20 faktorer. God planløsning var det forbrukerne mente var den viktigste faktoren (beliggenhet og pris var ikke med).
Men, kunne vi virkelig si at fellesarealer var uviktig? Nei – det undersøkelsen viste oss, var at andre ting var viktigere når forbrukeren må velge, ikke at fellesarealer var uviktig.
Det vi imidlertid har sett i andre undersøkelser (eksempelvis Boform), er at mye tyder på at det finnes en spontan negativitet til å dele arealer med andre blant norske forbrukere.
I vår undersøkelse om Boform, viste resultatet for eksempel at nærmere 7 av 10 forbrukere foretrekker mest mulig privat areal fremfor å dele areal med andre, forutsatt at bokostnadene er like. 2 av 10 svarte at de kan tenke seg å dele en del av arealet.
Det skal tillegges at undersøkelsen ble gjennomført blant forbrukere boende i de fire største byene i Norge – Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandenes – men lignende tegn har vi også sett i andre undersøkelser.
Hvorfor så negative?
Det kan være flere årsaker til den spontane negativiteten vi har sett tegn på. I Norge er det vanligere å eie bolig sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark.
I vår undersøkelse blant unge forbrukere (18–34 år), så vi at nærmere 8 av 10 mente det var viktig eller svært viktig å eie sin bolig i fremtiden. En annen ting vi mener kan være med på å bidra til den spontane negativiteten blant forbrukere, er kjennskapen og erfaringen med slike konsepter.
I undersøkelsen om De unge, så vi også at blant de som svarte at de kjente til boligprosjekter som består av private boliger med tilgang til rom og fasiliteter som deles med andre beboere, var det 4 av 10 som var positivt innstilte og bare 2 av 10 som var negativet innstilte til å dele rom og fasiliteter med andre.
Blant dem som ikke hadde kjennskap til slike prosjekter, svarte nesten 2 av 10 at de var positivt innstilte og i overkant av 4 av 10 var negative.
Hvilke typer innvendige fellesarealer mener forbrukerne er attraktive å dele?
Som bekjent, finnes det flere forskjellige aktiviteter som et fellesareal kan brukes til, og arealet kan være ute i tillegg til inne. Det kan derfor være interessant å få bedre innsikt i hvordan forbrukerne prioriterer mellom ulike alternativer.
Hvilke fellesarealer mener de er attraktive og hvilke mener de er mindre attraktive?
Dette var spørsmål vi besvarte i vår seneste undersøkelse, Innvendige fellesarealer. Gjennom å bruke en MaxDiff-metode, undersøkte vi hvordan forbrukerne som enten bor i leilighet eller ser leilighet som mest sannsynlig boligtype i fremtiden prioriterte mellom 14 ulike typer av innvendige fellesarealer.
Følgende fellesarealer ble målt:
- Festlokale/selskapsrom med plass til rundt 30 personer
- Overnattingsleilighet med toalett og kjøkkenkrok
- Co-workingareal – arbeidsplasser med printer og Wi-Fi
- Badstue med dusj
- Treningsrom med 3–4 maskiner og løse vekter
- Yogarom med yogamatter og pilatesballer
- Spa/Jacuzzi med plass til seks personer
- Hjemmekino med ti kinostoler
- Hobbyrom til for eksempel snekring, veving eller mekking på sykkel
- Bar/kafé som er utstyrt med for eksempel kjøleskap og kaffemaskin
- Fritidsrom med eksempelvis bordtennis- eller biljardbord
- Lekerom for barn
- Musikkrom som er lydisolert og har miksebord og lydanlegg
- Bibliotek/lesesal med lenestoler og bøker/lydbøker til utleie
Blant de 14 alternativene som forbrukerne hadde mulighet å velge mellom, var det tre typer av fellesarealer som forbrukerne mente var attraktive: Treningsrom, Overnattingsleilighet og Festlokale.
Treningsrom var den tydelige favoritten blant forbrukerne, og var nesten dobbelt så attraktiv som det å ha tilgang til bar/kafé. Dette er bare noen av mange interessante funn i denne undersøkelsen.
Våre undersøkelser viser at det å dele areal med andre beboere er noe som ikke passer alle. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke kan være attraktivt for noen. For eksempel har vi sett at unge enslige og de eldre kan være interessante målgrupper, da de har vist seg å være noe mer mottagelige for slike løsninger.
Hvis man ønsker at etterspørselen etter slike løsninger skal øke fremover, blir informasjon om hva dette faktisk betyr for forbrukerne viktig. Det er også nødvendig med flere undersøkelser, for å få et bedre bilde av forbrukernes holdninger og preferanser koblet til dette temaet.
I neste Future Living-tema skal vi derfor undersøke hva forbrukerne mener er attraktive alternativer når det gjelder utvendige fellesarealer.
Ønsker du å vite mer om rapporten og Future Living?
Kontakt produktsjef Andreas Brand: ab@prognosesenteret.no
